Praktiske opplysninger

Her er noen praktiske opplysninger fra oppholdet i Kampala som kan være greit å ta stiling til før man reser dit.

• Ting å ta med/huskeliste:
  - Vasksiner: Spør på vaksinasjonskontoret, de vet hvilke vaksiner som til enhver tid er nødvendig. Vaksinasjonkortet som blir utstett på vaksinasjonskontoret må man ha med seg, det er bevis for at man har fått vaksine mot Gulfeber.
  - Annen medisin: Her er apoteket en fin støtte, men husk å ta med kopi av resepter hvis man bruker reseptbelagte medisiner.
  - Antibac anbefales på det sterkeste, da handhygiene er veldig viktig.
  - Klær: Unngå lyse klær da jordsmonnet i Uganda er veldig rødt. Det er enten rød søle eller rødt støv, alt etter om det er regn elle tørt ute. Ta med lette luftige klær som dekker knær og skuldre. Sandaler og/eller joggesko er greie skovalg.
  - Solkrem: Dette MÅ tas med da vi ikke så noen butikker som solgte solkrem.
  - Myggmiddel: dette er det greit å ta med hjemmefra, men "odomos" kan kjøpes på apotek i Uganda, fungerer fint og lukter OK.
  - 50 USD til visumavgift. Visum kjøpes på flyplassen i Entebbe ved ankomst.
- Paraply og lommelykt kan være greit å ha med.

Ellers er det greit å kjøpe ting man trenger i byen. Det er flere små og et stort "vestlig" kjøpesenter (Garden City) i byen.


• Reiserute: Vi reiste Tromsø - Oslo - Brussel - Entebbe (Uganda) t/r:
  Fra Oslo til Entebe brukte vi Brussel Airlines. På retur tok vi nattfly fra Entebbe, som er en veldig gri løsning da man ikke trenger overnatting på retur. Nedover overnattet vi i Oslo på Thon Budget Hotell Gardermoen.


• Mobiltelefon: Det er billig og greit å ha en lokal mobiltelefon/sim-kort under oppholdet i Uganda. Dette gjør det mye billigere å holde kontakten internt i gruppa og til Norge. Det kostet 79 øre å sende SMS fra Uganda til Norge med lokal telefon. Man kan kjøpe ringetid (airtime) overalt i byen.
  
• Penger og betaling: Vi fant ingen steder med batalingsterminal, heller ikke på gjestehuset. Men det er flere minibanker i byen som det er mulig å ta ut lokal valutta (ugandiske shilling). Vi brukte mest den på Garden City og den ved siden av Thuende restaurant. Det er bevepnede vakter ved de fleset minibankene.
  
• Ta gjerne kontakt med den Norske ambasaden før dere drar til Uganda. Dette for å komme i kontakt med andre norske som er i Kampala (f.eks studenter)
  
• Spisesteder i Kampala:
  - Garden City - ulike restauranter serverer lunsj i ett og samme lokale. OK mat.
  - Manba Point - Det er to Mamba Point, en restaurant og en pizzeria. Vi var bare på pizzeriaen, velding god pizza.
  - Tuhende Safari Lodge (Martin Road) - Veldig godt kjøtt av geit, samt god biff. Utegrill skaper god stemning.
  - Mamma Mia (Speke Hotel) - OK pizza (Italiensk).
  -Fang Fang (Kinesisk) - fint lokale (vi spiste ute), men middels mat (vår opplevelse)
  - Great Wall (Kinesisk) - midels lokale, men god mat.
  - Kyoto (Japansk) - god japansk mat (bla. Sushi) og annen asiatisk mat.
  - Arirang (Koreansk) - god mat (og underholdningen er karaoke i dverse naborom...)
• Ugandisk mat:
  - posho - maisgrøt
  - matoke - banan"grøt/stappe"
  - ris
  - saus av jordnøtter (lys grå/lilla på farge, men smaker godt)
  - røde bønner i saus
  - veldig god frukt - små bananer og ananas.
• Frokost på gjestehuset: Toast, syltetøy, bananer (og annen frukt), egg (spansk eller vanlig omelett + andre typer egg)
  
• Drosjesytemet i Kampala:
  - De bilene som står Taxi på taket er minibusser som går i faste ruter.
  - Det som minner om vårt drosjesystem kalles "Spesials" og kan ringes til for henting og bringing. Pris fra 7 - 15000 shilling i Kampala by.
  
• Shopping:
  - African Craft Marked: Her kan man kjøpe masse handlagd afrikansk kunst/bruksting. Finnes flere steder i byen, men det i Buganda Road er stort og innholdsrikt.
  - Garden City: Her har de alt hva man trenger, veldig vestlig. En butikk som må besøkes er Banana Boat (afriansk kunst)
  
  
  

Hjemme igjen

Da er vi tilbake i Norge etter et fantastisk opphold i Kampala. Dette har vært de flotteste, mest intense og lærerikeste dagene vi har hatt på lang tid. De siste dagene fikk vi muligheten sammen med Harriet og Peter til å se noe av dyrelivet i Uganda. Det var helt fantastisk.

Dette blir det nest siste innlegget i bloggen for denne gang. Vi blir å legge inn litt praktisk informasjon om f.eks spiseplasser i Kampala i et senere innlegg. Det kommer når vi har fått summet oss litt og fordøyd noe av inntrykkene.

Vi vil takke alle som har fulgt oss gjennom bloggen, og for at vi fikk muligheten til denne flotte opplevelsen.

Sunniva, Konstanse, Helene, Lena, Stig og Tore

Lærerne som kommer på besøk til Breivka

Her er lærerne som kommer på besøk til oss om en måneds tid.
Navnene er 2 x Harriet og 1 x Paul (Pål)

Mother Courage-prosjektet

Onsdag hadde vi møte med Joanita Sitenda Najuka, prosjektleder for Kerwda prosjektet her i Kampala (Joanita er nr. 2 fra høyre på bilde). Dette er et entreprenørskapsprosjekt som består av 500 kvinner på landsbygda utenfor Kampala by.
Opprinnelsen til prosjektet var at siden mannen til Joanita satt i parlamentet så kom det mange kvinner til deres hjem for å be om hjelp. Joanita kom da opp med ideen om at det kanskje var bedre å hjelpe kvinnen der de bodde. Dette var begynnelsen av Mother Courage-prosjektet som er partner til Kerwda prosjektet. Prosjektet har røtter til Norge da Joanita ved en tilfeldighet traff Bitten Schei på en konferanse i New York. Dette medførte at Joanita har vært i Norge i 2005 og besøkt Bitten. Hun har bla vært i Odda og Notodden.
Kvinnene som prosjektet støtter er bosatt i flere landsbyer. Det er 50 kvinner i hver gruppe som har egen lokal leder. Kvinnene driver med tradisjonelt landbruk bestående av å dyrke frukt, aloe vera, grønnsaker osv. De driver også med kyr og griser, geiter og høns. Støtten de får fra prosjektet er ikke i form av penger, men iform av dyr som kyr og griser. De får kyr eller griser som de forplikter seg til å ta vare på. De kvinnene som er med i prosjektet er enten enker, misshandlede kvinner, kvinner som ikke har råd til å gi ungene sine skolegang. Det skal da ved hjelp av nettverket og støtten i form av dyr klare seg selv.
Når Joanita var i Odda kjøpte ordføreren en ku til prosjektet, denne fikk navnet Miss Odda. Det er flere kyr som har opprinnelse fra Norge, slik som Miss Norway, Miss Jondal og Miss Blues (denne ble kjøpt av penger de fikk fra en kjoleauksjon under bluesfestivalen på Notodden). Disse kyrene som kjøpes skal være drektige. Men nå er de mer gått over til å kjøpe griser, det er for at grisene er mer produktive og har oftere avkom enn kyrne.
Prosjektet driver også med mikrofinans, dvs at de låner ut penger til kvinnene. Det er penger som de må betale tilbake og som har 10% rente. For at kvinnene skal få utnyttet disse pengene har prosjektet opplæring i form av å lærer kvinnene å sy og til å strikke gensere (de har fått strikkepinner fra Norge). De lager også lokale ting som de selger, f.eks papirsmykker og flettede kurver. Prosjektet hjelper så kvinnene til å markedsføre og bli mer effektive i salg av disse varene. Dette skal være med på at de kan startet sin egen lille bedrift.
Joanita fortalte også om "UB bedrifter" i lokal skole utenfor Kampala. Her hadde ungene laget verdibrev som de solgte til familie og venner. Av pengene de fikk inn startet de en liten bedrift som lagde pannekaker for salg.
Deltakerne i møtet fra BRI synes møte var veldig nyttig for dem, både for å høre fra Joanita at det faktisk var samme type ungt entreprenørskap her som det vi har snakket om finnes på Breivika VGS. De så også nytten i å utveklse erfaring om hvilke type håndlagde produkter som er lettest å omsette både lokalt og internasjonal. Og som kan brukes som grunnlag for UB bedrifter på BRI. Det ble utvekslet telefon og epsot-adresser og de skulle holde kontakt.

Foredrag og visning av bilder

Både Lena og Tore var i ilden i dag for å holde foredrag. Lena viste flotte bilder fra nord, og Tore holdt et foredrag for teknisk avdeling.

Lena holdt først et bildeforedrag for en kunstklasse, så for noen lærere og så endelig for teknisk avdeling.









Tore hadde satt sammen et foredrag om skolen vår generelt, om elektrovadelingen spesielt og så et par eksempel på hvordan vi underviser på Breivka. Utgangspunktet var et norsk hjem og alle fikk en gjennomgang hva av elektriske installasjoner som finnes i en vanlig bolig.
I den teoretiske gjennomgangen ble det undervist i ringeaanlegg og en gjennomgang hvordan antenner virker og litt beregning av størrelse på en Yagi-antenne. Disse eksmplene ble valgt pga at alle har et forhold til ringeklokker og antenner. Det var stor interresse for både hvordan vi hadde det i Norge.



Men da Tore sa at eleven her var mye flinkere i teoretisk elektronikk en elevene hjemme, ble det stor applaus i salen.





Men det var veldig rart å bli avbrutt midt i fordraget av en hane som gikk forbi og gol av full hals.

Elevene som kommer på besøk.

I dag mandag ble elvene som skal komme på besøk til oss i oktober/november valg ut. De hadde søkt om å få være i prosjektet og var tydelig veldig spent.

Elevene er:
Joy, fra Restaurant og Matfag (mellom Konstanse og Helene)
Sylvia, fra Hudpleie






John, Teknisk avdeling, Bil avdelingen.

Mengo Primery School

Olof sendte med oss ca. 15 basketballer som vi skulle dele ut her nede.
Så mandag morgen bestemte vi oss for å være litt "julenisser" Vi hadde sett at det lå en barneskole rett bortenfor gjestehuset.

Vi tok med oss fire basketballer og gikk bort dit litt over kl. åtte på morgenen. da vi kom dit ble vi mottatt av rektor, John Mayanja Danze, og vist rundt på skolen.
Mens vi gikk rundt fortalte han litt om skolen. Skolen erv den eldste barneskolen i Kampala. den ble grunnlagt i 1897 og er eid av Church of Uganda. Det var over 900 elever der og det var ca. 100 pr. klassetrinn. Etter litt fundering bestemte han at ballene skulle gå til de yngste elevene. Så vi skulle besøke to førsteklasser, en tredje klasse og en fjerde klasse.

Dette ble en meget hyggelig seanse. Når vi kom inn i klassen med rektor i spissen reiste alle eleven seg og sa i kor "Good morning Mr Headmaster Danze, John" og de klappet og var helt tydelig kjempegalde for å få besøk.

Ballene ble mottatt av "Kapteinen" i klassene.










Etter at vi hadde delt ut ballen måtte vi inn på rektors kontor og skrive oss inn i gjesteboken. Han ville gjerne han epost-adressene våre så de kunne holde kontakt med oss.

Verdens største Fretexbutikk

Søndag var dagen for å slappe av og for å se litt av byen. Vi traff noen av studentene som vi er blitt kjent med her nede og de skulle vise oss markedet i Kampala. Dette var en utrolig opplevelse. Her var alt mulig. gamle klær, vesker, sko, radioer, stoffer av forskjellige farge og kvaliteter, høner og haner, og ja... jeg fikk ikke med meg alt på den forholdsvis korte turen vi var der.






Men dette minte meg om en veldig stor fretex butikk med alt mellom himmel og jord. Markedet ligger rett ved den gamle taxi holdeplassen i Kampala, og vi må nok en tur til dit før vi drar hjem.

Ved Nilens kilde

Løradg ville våre venner her ved BRI vise oss hvor Nilen har sin kilde. Den starter nemlig fra Viktoriasjøen og ender opp i Egypt. nå brukes alt vannet i Nilen så det er ingenting som renner ut i Middelhavet lenger.

Starten på turen var ikke som vi eller de hadde planlagt, det trodnet og regnet noe helt forferdelig. Men etter en god time forsinkelse var vi på tur. Først skulle vi litt rundt i byen for å finne en minbank og så direkte til Jinja, som stedet der Nilen starter heter. Meen det var ikke slutt på forsikelser og problemer. Da vi endelig begynte å få opp farten ut av byen, ble vi stoppet av politiet. det viste seg at sjæføren hadde kjørt på rødt lys. Først ble det en heftig diskusjon om dette og så en enda heftigere om hvordan boten skulle betales. Politiet ville ha betaling rett i handa, men det ville ikke hverken sjæføren, eller de andre i bilen. tror det var minst tjue personer rundt bilen som så på eller deltok i diskusjonen. Vi stakkars Muzungos satt inne i bilen og ventet. men etter at boten var betalt i en bank i nærheten forsatte turen. Det var utrolige mengder med vann etter veien så de 8 milen til Jinja ble lange mil.



Ca. halveis skulle vi stoppe for å spise. det så vi fram til, men vi ante ikke hva som ventet oss. Når vi ankom spiseplassen ble vi omringet av folk som ville selge oss mat. Det var grillete bananer, grillet kylling og griller lever på spyd, og masse jeg ikke har peiling hva det var. Vi spiste litt bananer og drakk litt vann og så fortsatte vi.




Nilens kilde var en vakker plass. Vi måtte selvfølgelig betale Muzungo pris for å komme inn, vi betalte 10000 og Uganderne 1000. Jeg fikk også vite hvorfor Nilen heter Nilen. Når engelsk mennene var her som kolonister var de på jakt etter Nilen kilde. De spuret de lokale om de visste hvor dette var, men de bare ristet på hode og sa at det visste de ikke. og "jeg vet ikke" er nile på det lokale språket. Og dermed trodde engelskmennene at det mente navneet på elva og kalte den Nile, eller Nilen som vi sier. de har forresten et veldig godt øl som heter Nile.


Resten av dagen ble en hyggelig opplevelse med litt mat og mye prat med våre venner. En av oss skulle hppe i strikk over Nilen, men arrangørene klare aldri å gjennomføre dette så vi måtte dra hjem med uforrettet sak.

Herman hilser

Herman er den eneste av elevene som var på Breivika i fjor som vi har truffet og fått hilse på. Han stakk innom skolen ved en tilfeldighet tidlig denne uken. Og han var overlykkelig over å treffe oss. Han kom i t-skjorte fra Fløya og en boblejakke, ja de bruker boblejakker her nede, som han fikk av oss. Nå sender han melding eller ringer hver dag for å spørre om vi har det bra.

Herman har det fint, han er ferdig på skolen og står på venteliste på jobb i Entebbe. Han har nå kommet til Kampala for helga og for å være mest mulig i lag med oss.

Vi var og spiste lunsj i lag med han i går, og da ble d en veldig lokal retaurant i en bakgård. Herman kjente de så da regnet vi med at det var ok. Vi fikk lokal mat bestående av kokt kjøtt, kokte bananer og ris. det er forresten det den lokale maten består av, i tillegg til bønner, og det vi spiser hver dag på skolen.

Med dette overbringer Herman en stor hilsen til Breivka og Tromsø.

Torsdag 18. på BRI

Da vi ankom skolen på var planen at vi skulle ha aktiviteter rundt om på skolen. Helene og Lena fikk se hvordan de omgjorde afrikansk hår fra kruset til slett. Det var visst en lang og tildels smertefull prosess, men resultatet ble bra. Prosessen måtte gjenntas annen hver uke for at håret skulle holde seg slett.

Så ble det litt endring i programmet. Harriett, som er en av lærerne som skal komme til Tromsø, hadde hørt på radioen at det var en utstilling i nærheten av skolen. Vi trodde det var en kunstutstilling, men det viste seg å være et medisinsk seminar. Her var det informasjon om forskjellige sykdommer som HIV/AIDS og andre sykdommer som Uganda sliter med. Det var stands der man kunne få målt blodtrykk og tatt HIV test. Alt dette var utendørs og set sto lange køer for bli testet. Resulttatet av HIV testen fikk man der og da.
Der var også mye informasjon om hvor viktig rent vann er og måter å rense vannet slik at det blir drikkende.
Da vi skulle gå derfra ble vi introdusert for og fikk hilse på helseministeren for kongeriket Buganda.




Seminaret var utendørs og lokalisert rett utenfor parlamentet i Kampala. Derfor passet det seg slik at vi fikk en omvisning inne i parlamentet og litt historisk informasjon om Uganda. Uganderne er inndelt i 52 klaner, hver klan har sitt eget flagg og et dyr som symbol (Peters klan har en fugl). Det er ikke lov å gifte seg innenfor egen klan, det er å betrakte som incest.


Rett utefor porten til parlamentet var der en butikk som solgte forskjellige afrikanske saker. Og der benyttet noen å kjøpe seg noe fint.









Vi fikk også hilse på en kjempestor og meget gammel skillpadde på tilbake til skolen.







Resten av dagen gikk med på å forberede oss og folket på BRI på at Stig skulle reise hjem. Han er tydelig en veldig respektert persom både blant lærerne og rektor. Vi andre takker for en flott, lærerik og hyggelig uke i Kampala,

En dag rundt på Campus

Dagen ble brukt til å bli bedre kjent med skolen og området rundt. Elevene fra Breivika deltok i alt fra politiske diskusjoner til ansiktsmassasje.

Lena og Helene deltok aktivt i undervisningen på hudpleie. Lena fikk en flott ansiktsmassasje av en av elevene fra BRI, og Helene viste så hvordan dette ble gjort hjemme på Breivika. Det var nok ikke samme utvalg av kremer og hudpleieprodukter sok vi er vant med hjemme, og prodyrene var nok ikke heller de samme. Men det var en flott seanse der de diskuterte og utvekslet erfaringer.





Ellers var vi rundt på Campus og så på de forskjellige avdelingene.
På kunsst og handtverk avdelingen holde på med skulpturer og veving. Det var flotte og kreative figurer og skulpturer de lagde i leire.
Bilavdelingen holder til ute og det var bare en renne i bakken som de brukte som grav. Det er stor forskjell fra hva bilavdeling på Breivka er vant til. De hadde ikke blitt sponset med en ny Auris fra Toyota. Bilene de skrudde på er det nok lenge siden var kjørbar.
På elektro hadde de ett rom de bruket som verksted. Her holdt de på med å lage en enkel bryterkobling med en bryter, koblingsboks og to lyspærer. De var veldig opptatt av å vise meg hva de holdt på med.

Rett før vi skulle dra hjem til gjestehuset hørte vi vakker sang fra en av bygningene. Der var det er studentgruppe som hadde øving. Jeg trodde ikke jeg skulle oppleve å få gåshud i Afrika, men dette var vakkert. Vi ble bare stående å høre på. De sang og koste seg, spiste litt innimellom og sang videre. Dette var virkelig en stor opplevelse.

Lærerne både fra Breivika og BRI var også en tur på den norske ambasaden for å etablere kontakt, og for å avklare en del praktiske ting rundt gjennbesøket fra BRI til Breivka. Det var et fruktbart og effektivt møte. Alle spørsmål vi hadde ble avklart så nå er det bare å begynne prosessen med pass- og visumsøknader.

Kasubi Tombs

Kasubi Tombs er gravsted for gamle Ugandiske konger. Det var kongene av kongeriket Buganda og som er kongeriket for den største stammen i Uganda. Landet heter Uganda, kongeriket heter Buganda, de snakker Luganda og en person her er en Mugander.
Plassen består av en kjempestor stråhytte og flere små hytter rundt. Det er inne i den store stråhytten kongene er begravet. Hytten er den største av sitt slag i hele verden.








Turen til Kasubi Tombs tok vi sammen med våre venner fra BRI. Uganderne er veldig stolte av disse gravstedene, og det var en tydelig stolt gjeng som var sammen med oss.









For å få lov å komme inn måtte jentene kle seg i lange skjørt. De så ut som Masaj-kvinner som hadde forvillet seg til Uganda.









Inne i den store hytten satte de fire kvinner, De skulle symbolisere enkene etter de fire kongene som var begravet her. Den eldste var over nitti år gammel. Kvinnene var inne i hytten i tredve dager og så kom det fire nye de neste tredve dagene.

Ute på plassen var det et ildsted. Ikke et helt vanlig ildsted, for ilden her måtte ikke slukke. Den skulle brenne så lenge kongen var i livet, det var et dårlig tegn for kongefamilien hvis ilden døde ut.

Sterke historier

Det var sterke historier vi fikk høre da vi besøkte Msambya Home Care Hospital i dag. Dette sykehuset jobber med HIV/AIDS og har etablert flere nettverk av både jenter og gutter som er smittet av HIV. Disse ungdommene er tilknyttet sykehuset og får medisinering for å holde HIV viruset i sjakk. Det var noen av jentene i en slik gruppe vi fikk møte i dag. De tre jentene som møtte oss på sykehuset var 13, 20 og 22 år. Men selv om skjebnen til jentene var den samme, så var historiene forskjellige. Den yngste var født med HIV og både moren og faren var smittet. Hun og moren fikk medisin, men faren nektet og var nå innlagt på sykehuset. Den eldste hadde nettopp fått en liten gutt, snart ett år, som hun hadde med seg på møte. De første testene av gutten var negativ så hun håpte at gutten ikke var smittet. Men hun var delvis alene med gutten da faren til barnefaren ikke ville ha noe med henne å gjøre, og dette igjen vanskeliggjorde hennes forhold til barnefaren. Jentene fortalt også om de utfordringene som de opplever i hverdagen. Blant annet deres forhold til gutter. De prøvde å leve et så vanlig liv så mulig og det innebærer jo at de kommer i kontakt med gutter og menn. De hadde store utfordringer med å få menn til å forstå at de var HIV positiv, for jentene så helt friske ut. Så de opplevde et press fra gutter som ville blir kjæreste med de og dermed også ha sex. De fortalte også om utfordringer på jobb og skole. Ingen av jentene hadde fortalt på skolen at de de var smittet. De var redd for at de skulle bli ekskludert fra både vennegjeng og skolen, og at de kunne bli hånet av både lærere og medelever.
Selv i den nærmeste familie var HIV et vanskelig tema, de fortalte at det kunne være at resten av familien ikke ville spise av de tallerkenene de brukte, eller bruke andre ting som de hadde vært i berøring med.

Men tross deres skjebne og de utfordringene de opplever i hverdagen var de hyggelige og trivelige jenter. Og vi utvekslet epost adresser og vil fortsette å holde kontakt med de.

Første skoledag

Møtet med skolen var en hyggelig og positiv opplevelse, selv om det nok ble litt annerledes enn de fleste av oss hadde forestilt oss før ankomst. Likcvel var gleden med å få besøk mye større enn vi hadde forventet. Alle ville snakke med oss og hilse på. Etter et kort møte på rektors kontor, fikk vi en omvisning på skolen. Navnene på avdelingene var forsåvidt kjente; media & kommunikasjon, restaurant og matfag, hudpleie, elektro & mekanisk avd., men standarden var for oss overraskende lav. Klasserommene bestod stort sett av betongvegger, en krittavle av ymse kvalitet, stoler og bord og ellers ingenting. Skolen hadde også noen klasserom med bare to vegger, betongsøyler, jordgulv og blikktak.

Vi fikk senere delta i en del av undervisningen. Da fikk vi oppleve at her har de andre utfordringer i timene enn det vi er vant med. Mens vi satt der, begynte det å regne skikkelig, og bråket dette skapte på blikktaket, gjorde at undervisningen måtte få en liten pause. Det var umulig å høre noe av det læreren sa, og det hørtes mer ut som et kraftig tordenvaer enn regn. I etterkant førte dette til store elver og søledammer overalt på campus.

Mangelen på bøker satte sitt preg på undervisninga. Store deler av undervisninga fortonte seg i diktats form, og studentene satt pliktoppfyllende og skrev ned det læreren sa. Dette gjorde at for eksempel en mattetime bestod av bare ett eksempel. Ellers minnet undervisninga om det som ble gjort i norske yrkesskoler på slutten av 1970-tallet.

Noen fordeler i forhold til oss hadde de likevel; en kollokvie kunne foregå under et tre.

Rolig søndag

I dag har vi hatt en rolig dag. Vi har vært i den lokale kirken og sett/hørt på en gudstjeneste. Det var en fin opplevelse med masse unger og voksne ute på kirkebakken. Ungene flokket seg rundt oss og vi fikk mange fine bilder og koselige opplevelser.










Unger er unger, tillitsfulle og flotte.












Ellers har vi bare drevet rundt gjestehuset og sett oss om. Her er mange inntrykk selv i nabolaget. Mange fascinerende byggeplasser med rene kunstverk av noen stillaser.

Klokken 18.00 ble vi hentet av Alex til et møte med rektor og fem andre lærere ved Buganda Royal Institute. Det ble en hyggelig kveld med god mat og mye prat om hva som skulle skje de neste to ukene. I morgen blir vi hentet av Peter kl. 09.00 og da blir det en introduksjon og omvisning på skolen. Etter det får vi programmet for oppholdet vårt, og vi skal diskutere innholdet, og hva vi skal bidra med. Det ser ut som dette blir et veldig hyggelig og lærerikt opphold.

Store kontraster

I dag våknet vi opp til virkelig A million Dollar View. En flott soloppgang over den nye moskeen i Kampala. Vi er nå klar til en ny og spennende dag full av inntrykk og opplevelser. Gårdagen ble full av kontraster. Etter frokost gikk vi en tur ned til sentrum av Kampala. Der fikk vi vårt første møte med det Afrika som mange har laget seg et bilde av hjemmefra. På tur ned til byen ble vi omringet av små barn som ropte Muzungo (kviting) og ville ha penger fra oss. Det var en rar og sterk opplevelse. De fulgte oss nedover gaten og på det meste hadde jeg 7-8 unger rundt meg. Nede i byen rådet det hva vil kalle fullstendig kaos.
Biler, mopeder, sykler og mennesker overalt. Det er tilsynelatende ingen regler i trafikken her, det er bare å følge med og passe på seg selv.

Men selv om det tutes og virker kaotisk, er det ingen aggressivitet i trafikken. De smiler og prater ut gjennom vinduene, både med folk i andre biler og de som går i gatene. Spesielt oss Muzungos er det artig å rope til og prate med. Etter regnet dagen før var det masse rød gjørme i gatene, så det passer ikke med pumps og finsko.
Vi vandret rundt den gamle taxiholdeplassen i Kampala og den var et syn for seg selv. Masse minibusser i fullstendig uorden.










Men det som gjorde hovedinntrykk, var alle de flotte menneskene her, de smiler, roper Muzungo og vil prate med oss. Og det er utrolig hva de holder på med for å tjene penger til livets opphold.

Her pusses det sko, det lages mat for salg, det er slaktere mer eller mindre ute i gaten, de vasker biler og ikke minst så frakter de folk.










Boda-boda motorsyklene er en stor del av bybildet, det er folk overalt som ønsker å kjøre oss på motorsyklene sine. Det er også masse salgsboder som selger alt mulig. Klær fra en lastebilkasse, sko satt opp ute på gaten, mat kokt rett på fortauet osv.







Etter dette flotte, men sterke møtet med Kampala, leide vi skyss til en av byens store kjøpesenter. Vi skulle ordne med lokale mobiltelefoner og så handle litt mat og drikke. Kjøpesenteret var som et hvilket som helst annet kjøpesenter, med masse butikker og spisesteder. Men dette var de rikes Afrika, Vi spiste en flott lunsj her og brukt en to-tre timer til å vandre i butikkene. Da var vi litt mør i beina og ville tilbake til gjestehuset. Ifølge medbrakt skritt-teller gikk vi over 12000 skritt før lunsj i går.

Etter litt avslapping med kaffe og prat om dagen så langt, avtalte vi å treffe de norske studentene som vi hadde kjøpt snus og salte sild til. Det ble en hyggelig kveld. de var så glade for å se oss at vi ble nesten litt overveldet. De pratet og fortalte om sine opplevelser i Kampala. Det var veldig interessant å høre hvordan hverdagen for en Muzungo student er. Dagene deres på universitetet var veldig preget av "africantime". Kanskje kom foreleseren eller ikke, kanskje et kvarter eller en halv time for seint, osv. Men som de sa at man ble fort vant til å ta ting som de kommer. De hadde lyst til å treffe oss flere ganger så vi får nok flere "røverhistorier" fra livet som student i Afrika.